Endelig fremme

Vi har reist. Vi har faktisk gjort det. Og er nå i vårt nye «hjemland» SPANIA. For så lenge det varer da.

Men før vi reiste var det et skikkelig spetakkel for å komme seg av gårde. Eller jeg synes det var et spetakkel. Steinar er bestandig rolig og avslappet. Og vi fikk det selvfølgelig til. Huset ble faktisk tømt.

Vi flyttet faktisk inn i uthuset.

Men vi fikk jo litt hjelp 🙂 Hva har man ikke svigermødre til, om det ikke er for å kappe grener fra bjørka vår.

Alle rommene i Storgata er leid ut, og det er også Vestfjordveien. Utleiemeglingen vil selvfølgelig fortsette å leie ut slik at det er fullt belegg til enhver tid (håper vi).

Viktige ting som privat økonomi og vaktmestertjenester er overlatt til gode venner. Hanne og Robert vil se til at alt fungerer perfekt. Vi kunne ikke vært mer fornøyd med ordningen. Takk til dere som gjør det mulig for oss å reise ut på eventyr.

 

Vi fikk faktisk sagt adjø til venner og familie i en storslagen fest. Eller det var faktisk flere «fester», og vi sa massevis av «ha det bra», «kommer til å savne dere», «kom på besøk», osv. osv.

 

Det ble litt snørr og tårer, men det er mange som har lovet å komme på besøk. Så da får vi håpe at det blir virkeligheter og ikke bare slik man sier.

Så da er vi her da. I Marina Salinas. I Torrevieja på Costa Blanca i Spania.

I Torrevieja (som betyr Gammelt Tårn) har de i alle tider drevet med utvinning av salt. Og det kan vi se når vi kommer fra flyplassen i Alicante. Byen ligger mellom havet og to store saltsjøer (Las Salinas). Det er fortsatt en stor industri her. Nå er byen en av de største turistbyene på Costa Blanca, og vi kan knapt bevege oss utenfor marinaen uten å høre norsk.

Eller retter sagt. Da vi kom frem til marinaen oppdaget vi at vi har fått ny nabo. Han bor i «Morgengry» og er fra Bergen. Så vi trenger ikke å gå ut av marinaen for å høre norsk.

Numa hadde pådratt seg en usannsynlig mengde med møkk i de månedene vi ikke har vært her. Og det er både inne og ute. Særlig ut. Og ganske mye inne også. Rengjøringen har begynt, men man skal ikke forte seg altfor mye. Først må batteriene byttes.

Steinar har massevis av mengder av ting han må gjøre. Og en av yndlingsbeskjeftigelsene hans er å plukke båten min fra hverandre. I sine enkelte faktorer.

Men det gjør bare at jeg må vente med f.eks. støvsuging. Huff så lei meg jeg er . Vi kan jo ikke tråkke i bena på hverandre. Alt for husfreden vet dere. Kanskje det blir gjort en gang.

Men før han, altså kapteinen, rev fra hverandre byssa. Så lagde vi vårt første brød. I brødbakermaskinen. Fraktet hit fra Norge.

Siden kapteinen har revet fra hverandre båten min, så har jeg i dag  slitt med følgende ting:

Jeg har ruslet bort for å vaske tøy på «Lavanderia». Det tok MANGE timer. Strømmen gikk opptil flere ganger, så maskinen måtte startes på nytt igjen og igjen. Og mens jeg ventet, så må man jo gjøre ting. Fange Pokèmon for eksempel. Og så måtte jeg dusje. For man blir svett og sliten av slike utskeielser. Godt at kapteinen tar ansvar for å bytte batterier, levere forseil til reparasjon, installert AIS, fiksa jolla (som lekker bensin) osv. osv. Veldig tungt. Jeg blir sliten av alt dette slitet.

Så da er det godt at vi også kan kose oss litt.

Så må jeg avslutte dette innlegget med noen bilder av Torrevieja. Det er faktisk ganske fint her.