Ja, så har jeg vært alene en hel uke da. Merkelig hvor fort tiden går. Og jeg har jo jobbet hardt. Skikkelig slitsomt har det vært.
Jeg har hatt skikkelig traumatisk opplevelse. Det å gå på restaurant alene tror jeg aldri jeg har gjort før. Men jeg prøvde meg på «19th Hole» rett på oppsiden av brygga vår. Og skulle du ha sett, jeg fikk servering. Egg og bacon. Jammis. Dagen var reddet. Da kunne jeg gå løs på fortøyningene med fornyet pågangsmot. En fortøyning til akter, så var slingringen saga blott og landgangen sluttet å skrike som om verdens ende var nær.
Og så har kapteinen nedlagt forbud mot å bruke toalettet til «tunge» ting. Vi skal ligge her i 14 dager, og da kan vi risikere at septikken blir full. Så dermed må jeg på land.
Når ansiktsuttrykket er slik som dette, så haster det. Og da må jeg bare innrømme, det er bare å knipe sammen og gå de 200 meterne til marina toalettet. Da går man veldig fort, og litt som en pingvin. Er sikker på at alle som ser meg skjønner hva jeg skal.
Siden det var så vellykket å gå og spise på «19th Hole», så fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på nok en Angus Steak på Del Toro.
Og jeg fikk servering der også gitt. OK – så da er det ikke så farlig å spise alene på restaurant. Det er bare å ha med mobilen og finne frem Pokèmon Go, så vips, etter en stund så er jeg ikke alene lenger. Serveringsdamen syntes vel kanskje det var litt merkelig med en halvgammel dame som sitter å spiller Pokèmon Go, men pytt – hva gjør vel det.
Så har jeg hatt besøk av Dennis. Dessverre så har jeg ikke noe bilde av han. Men han hører til på nabobåten.
Han og kona, som heter Fiona :), skal på besøk til England, så han ville ligge i båten en siste natt. Skjønner han godt jeg. Så da fikk jeg selskap i et par timer, og det var veldig hyggelig. Vi skrøt av hverandres båter, og hadde omvisning. Det er ikke lett å skulle forklare alt på engelsk, men han hadde et forståelsesfullt uttrykk i ansiktet, så jeg går ut fra at han forstod hva jeg sa. Kanskje.
Men så var det slutt på moroa. Det er vasketid. Jeg har brukt opp nesten alt vannet til klesvask. Men dessverre så var det mer enn nok igjen til å vaske båten også.
Og etter å ha fylt i bøtta må man ha pause
Etter mye om og men fikk jeg vasket badet vårt, som kapteinen har sprutet fullt av saltvann. Det måtte til for å få orden på septiktanken. En skikkelig dritt-jobb. Men nå er det rent og pent igjen. Og da må man jo ha litt pause igjen.
Og så har jeg selvfølgelig vært i diverse dagligvarebutikker. Eller rettere sagt, det er bare to.
Innkjøpet har vært av ymse slag, men dette er vel det viktigste:
Men det er ikke bare badet som treger rengjøring. Det gjør jeg også.
Og siden jeg har brukt opp nesten alt vannet på klesvask, må denne kroppen vaskes på land. Så det er bare å rusle de 200 meterne bort til «fellesvaskeriet».
Hadde litt følelsen av å være i katakomber, med ekko og det hele.
Men både hår og kropp ble rengjort på særdeles hårdhendt vis. Vannet i dusjen kom ut som om det var en høytrykksspyler, og varte i nøyaktig 10 sekunder. Da var det bare å trykke på knappen igjen, og skjerme edlere deler for strålen.
En annen dag vasket jeg lugaren vår og byttet på sengene. Veldig fornøyd med meg selv. Så da trengte jeg en pause.
Det begynner å bli kaldt om natten igjen, så nå har jeg funnet frem dynene. Håper det ikke blir så lenge til vi kan kvitte oss med dem igjen.
Og så har jeg gjenoppdaget Pizza Hut
Som har VERDENS BESTE pizza
Som jeg nyter som besatt
Og så har jeg selvfølgelig vasket litt mer. Salongen med dertil tilhørende «hemmelige» rom er vasket.
Og så nyter jeg selvfølgelig diverse solnedganger. Dette er den vakreste hittil.
På kvelden kan jeg nyte en stille stund med PC’en i cockpit
Eller nyte godisen og en god serie på Netflix, eller hvis NRK har noe fint å by på
På morgenen er det deilig med en kopp kaffe og Sudoku
Jeg tenkte jeg skulle nyte en ny deilig middag på «19th Hole» her en dag. Men der var det fullsatt med halvnakne mannfolk som drakk halvlitere og skrålte og så på fotballkamp. Ikke noe for meg. Så da ble det mat i båten. Toast med ost, skinke og egg. Godt det også.
Og det er massevis av digre motoryachts her. De er fylt med halvgamle, halvfeite folk slik som meg. Men, de fester veldig høylytt helt fra klokka 2 på ettermiddagen. Heldigvis holder de ikke så lenge, så det er gjerne tyst før klokka 24.
Dyrelivet florerer selvfølgelig.
Ja, og så har jeg vært en siste gang på «19th Hole» og spist kylling piri piri. Kyllingen var veldig godt, men sausen (piri piri) var skrekkelig forferdelig bitter. Men det var jo bare å la være å dyppe maten i den.
Trampolinen om bord i Numa har en fryktelig tiltrekningskraft. Der MÅ man bare slappe av litt med jevne mellomrom
Men i morgen kommer kapteinen hjem. Og det blir flott.
Så morsomme bilder og kommentarer! Og jeg som trodde du kjedet deg alene! Jeg forstår at livet i båt aldri blir kjedelig!
Allikevel synes jeg du er tøff som er helt alene i en stor båt, og går alene på restaurant.
Lol?? Ser att du koser dig?? morsom läsning och roliga bilder!! Me like – skrattar högt ?
Morsomt innlegg! Men hva i all verden driver admiralen med?
Ha-ha. Admiralen måtte til hjemlandet for å jobbe litt. Og selvfølgelig for å hente mer stæsj til Numa.
MAMMA …….litt av et sjømanns liv du bedriver…..komment. fra din far….det var ikke sånn
da han seilte på de syv hav…..Artig å følge med på skriveriet og bildene dine
Det vakke så lett da. Hilsen søstrene. ?
Herregud så morsomt blogginnlegg, skrattlo hele veien! Og la selvsagt merke til at det var et påtakelig fravær av ord som «kjøpe stæsj» og «chandler» – men det ble heldigvis rettet opp i da kapteinen kom tilbake, ref neste blogginnlegg!